Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter

Norsk økonomi har passert konjunkturbunnen, og fastlandsøkonomien ventes sifølge SSBs prognoser fra mars i år å vokse med om lag 2,3 % per år i prognoseperioden. Veksten i både 2015 og 2016 var om lag 1 %, og i underkant av 2 % i 2017. BNP i alt, altså inkludert produksjonen av olje og gass, ventes å vokse med om lag 2 % i 2018 og 2019, og 2,7 % i 2020. Den gode veksten i 2018-20 skyldes først og fremst bedre tider internasjonalt og ikke minst at oljeinvesteringene ser ut til å øke igjen.

Sysselsettingen ventes å øke med ca. 1 % i året, og vil drive nedgangen i arbeidsledigheten – i motsetning til utviklingen de siste par årene, der fall i arbeidsstyrken også har bidratt. Målt ved arbeidskraftundersøkelsen (AKU) venter SSB at arbeidsledigheten vil falle fra dagens nivå på 3,9 % til 3,7 % i 2020. Samtidig ventes gjennomsnittlig lønnsvekst å ta seg opp til hele 3,7 % i 2020, mens konsumprisveksten holder seg underkant av 2 %. Det betyr i så fall solid vekst i folks kjøpekraft.

En så sterk lønnsvekst kommer åpenbart til å bekymre sentralbanksjefen, for dette er nok en del mer enn lønnstakere i andre land kan regne med. Konkurransekraften til bedrifter som er utsatt for utenlandsk konkurranse vil bli svekket. Norges Bank ventes derfor å sette opp styringsrenten for å kjøle ned økonomien og stoppe lønnsinflasjonen.

På siste rentemøte ble styringsrenten holdt uendret på 0,5 %, hvor den har ligget siden mars 2016. Rentebanen indikerer imidlertid at en renteøkning nå er rett rundt hjørnet. Den første av flere renteøkninger kommer trolig allerede etter sommeren i år. SSB har for øvrig i sine prognoser anslått at pengemarkedsrenten skal øke fra 1 % i år til 1,9 % i 2020, mens renten på rammelån i samme tidsrom vil øke fra 2,7 % til 3,4 %.

Til tross for bedre økonomiske utsikter må sentralbanken trå varsomt. Tar de for hardt i med renten vil kronen styrke seg mot andre valutaer, som igjen svekker norske bedrifters konkurransekraft. På samme måte som rentekuttet i mars 2016 fyrte oppunder boligetterspørselen og førte til en eksplosiv boligprisvekst det samme året, er det ventet at en renteøkning vil dempe boligetterspørselen og dermed boligprisene.

Den største usikkerhetsfaktoren i SSBs makroprognoser er etter vårt skjønn utviklingen i boliginvesteringene. De vil trolig falle gjennom hele prognoseperioden, og dermed gi et negativt bidrag til BNP-veksten. Det negative bidraget kan bli større enn det SSB har lagt til grunn i prognosene sine – her spiller utviklingen i rentene en sentral rolle. Dette gjelder spesielt 2019 og 2020.

Prisutviklingen i boligmarkedet bidrar også til usikkerhet om vekstutsiktene i norsk økonomi. Dersom det blir prisfall i prognoseperioden kan husholdningene få det travelt med å betale ned boliggjeld, spesielt de som har belånt boligene sine nesten opp til pipa. Når boligprisene faller risikerer de at markedsprisen synker til under gjelda, og dermed blir det viktig å øke avdragsbetalingene for å få gjelda under markedspris igjen. Det kan føre til en svakere enn ventet utvikling i privat forbruk, som igjen kan få negative ringvirkninger for næringslivet.

Til tross for en eventuell moderat renteoppgang, er utsiktene for hovedstørrelsene i norsk økonomi svært positive. Vi velger å legge SSBs prognoser for norsk økonomi til grunn for de delene av byggeprognosene som er mest påvirket av utviklingen i norsk økonomi. Mest sannsynlig gir disse prognosene en rimelig god beskrivelse av norsk økonomi frem mot 2020. Usikkerheten er nok likevel størst på nedsiden – det er litt større sjanse for at veksten blir lavere enn det SSB forventer, enn at veksten blir høyere.