Går det an å si noe vettugt om byggeaktiviteten i et tiårsperspektiv?
Går det an å si noe vettugt om byggeaktiviteten i et tiårsperspektiv?
av seniorøkonom Kjell Senneset.
av seniorøkonom Kjell Senneset.
Svaret er trolig «ja», dersom følgende ikke skjer:
- Naturkatastrofer som ødelegger mye infrastruktur, som samferdselsnettet, energitilførsel, vann- og avløpsanlegg samt bygningsmasse.
- Langvarige pandemier.
- Kontinentale kriger. Revolusjoner med spredning til mange land.
- Ny teknologi som endrer «alt».
Kanskje også andre ting, som for eksempel kollaps i verdens finansielle systemer. Hvis en prøver å legge sammen sannsynlighetene for at noe av alt dette skjer de neste 10 årene, blir svaret trolig godt under 50 %. I så fall kan langsiktige aktivitetsanalyser ha noe for seg, i hvert fall hvis en holder seg på dekadenivå, altså 10 år.
Langsiktige aktivitetsanalyser må nødvendigvis være helt frie for årlige prediksjoner. Det er ikke mulig å ha noen fornuftig mening om rentenivå, arbeidsledighet, låneforskrifter og så videre i 2030 – eller i 2027 eller 2025 for den saks skyld. Alt dette og mye mer må til for å lage år-for-år-prognoser.
Ambisjonsnivået i en perspektivanalyse må senkes til å prøve å si noe om aktiviteten i en sektor ligger an til å øke, gå ned eller være uendret de neste 10 årene – regnet som et slags trend, som faktisk aktivitet vil svinge rundt. For eksempel slik som vist på figuren. Kanskje det er sånn det går med boligbyggingen framover? Fra 30 000 i fjor ned mot 20 000 i 2030? En trendanalyse bør for øvrig ikke bare si noe om retningen på aktivitetsutviklingen, men også noe om helningen på trendkurven.
Driverne
Da gjenstår det «bare» å finne noen (få) drivere som er rimelig stabile over en tiårsperiode! Siden det er byggeaktiviteten som skal behandles, må en av dem nødvendigvis være befolkningsutviklingen. SSB regner på en hel rekke framskrivingsalternativer, så det er nok å velge mellom. I et tiårsperspektiv er mange ganske like – 90 % av de som lever nå vil fortsatt leve i 2030.
Som vel de fleste har skjønt, er Prognosesenteret i full gang med å lage en perspektivanalyse for byggeaktiviteten mot 2030, og fra befolkningsframskrivings-menyen har valget falt på disse to alternativene; MMMM og MMML, som er henholdsvis SSBs hovedalternativ og alternativet med lav nettoinnvandring – altså L-en. M-ene står for fruktbarhet, levealdere og innenlandsk mobilitet.
Økonomisk orientert
Det holder ikke bare med demografimodeller, det er også nødvendig med noe mer økonomisk orientert. Valget falt på fastlands-BNP per innbygger. Denne størrelsen varierer ganske mye fra år til år, men viser få tegn til å øke eller minke den siste dekaden, hvor gjennomsnittet har vært 1 % årlig vekst. Kortsiktige variasjoner er uinteressante i en perspektivanalyse, men ikke et predikerbart gjennomsnitt.
Foreløpige beregninger
Med disse to størrelsene, befolkning og fastlands-BNP per innbygger, kan mye beregnes – boligbyggingen for eksempel. Vil det gå som i figuren over? Antagelig ikke. Foreløpige beregninger viser bare et moderat fall i byggebehovet, selv med alternativ MMML. Det ser verre ut for private næringsbygg. Der kan det gå mot ganske sterk nedgang sammenliknet med for eksempel 2019-nivået. Eldrebølgen vil påvirke behovet for nye sykehjem, men hvor mye? Det kan til dels beregnes, men det er nødvendig å føye til en porsjon skjønn. Også på andre områder er det nødvendig å supplere beregninger med skjønn, men de er stort sett brukbart godt funderte.
Til slutt
Rapporten er foreløpig å betrakte som et internt notat. Når den er skrevet ferdig og kvalitetssikret – en eller annen gang før påske – vil det bli vurdert om den skal gjøres tilgjengelig på markedet.
