Slik forbereder du hagen til vinteren

Høsten er her, men det betyr ikke at hagesesongen er helt over. Her får du tipsene til hvordan du forbereder hagen din til vinteren og en ny vårsesong.

For mange hageeiere kan høsten være litt vemodig. Sommeren er over, man må rydde opp og forberede seg til vinteren, men høstens hagearbeid kan faktisk være ganske trivelig også. September og oktober er månedene for å plante blomsterløk. Krokus, tulipaner, påskeliljer, pinseliljer og perleblomst bør settes nå. Legger du halvparten av blomsterløkene opp-ned vil disse løkene blomstre senere enn løkene som ligger rett vei, og dermed forlenger du blomstringstiden når våren kommer.

Ikke sett bort gressklipperen helt ennå . Gressklipperen har fortsatt en jobb å gjøre selv om vi har kommet til oktober. Gresset vokser ikke så fort lenger, så derfor bør klippehøyden på gressklipperen heves slik at plenen er bedre rustet mot mose, ugress og frost. Ikke klipp kortere enn 5–6 centimeter nå om høsten. Klipper du gresset kortere enn dette risikerer du brun plen til våren.

Løv og nedfallsfrukt bør fjernes slik at plenen får puste, men ikke kast hageavfallet - det kan komposteres og brukes som jord og gjødsel. Da sparer du penger og en ekstra tur på hagesenteret. En kompostkvern er fin til å finhakke kvister og grener som du blander med løv og gressklipp.

Løv er en flott kilde til næring for jorda i hagen. For å unngå å måtte rake løv annenhver dag er det lurt å vente til etter den første frosten – etter det vil de fleste trær felle bladene sine. Hvis du har mye plen eller bare ikke liker å rake, kan en løvblåser være en god investering. Legg løvet under busker og trær for å tilføre næring og beskytte mot frost. bland det i komposten eller kjør rett og slett over med gressklipperen slik at løvet blir kuttet opp og finfordelt. 

Har du bjørk, lønn, vinranke og frukttrær som plomme og kirsebær i hagen, kan du finne frem grensaksen nå. Skadede og syke grener bør fjernes og det samme gjelder skudd som kommer langt ned og direkte på trestammene. Grener skal sages av så langt ut fra stammen at den nederste, tykke delen av grenen – grenhalsen – ikke blir skadet, men heller ikke så langt ut at det blir stående igjen en ”stubbe”.

Hekker av tuja, barlind og hagtorn kan klippes om høsten. Hekken bør klippes smalere oppe enn nede. Dette for å slippe til lyset på de nederste grenene og for at ikke snøen skal legge seg øverst og brekke grener.

På bærbusker kan gamle grener skjæres helt ned til jordnivå hvis busken er 3-4 år gammel. Da slipper du lys og luft inn i busken igjen slik at nye skudd kan komme. Når du tynner ut, bruk så få snitt som mulig. Slik begrenser du antall nye skudd som må tynnes ut senere. Hekk og busker trenger tid på å herde seg etter klipping og bør klippes i tørt vær og før frosten setter skikkelig i. 

Utstyr av god kvalitet gjør halve jobben. Bruk et skarpt redskap når du beskjærer. Rene kutt gir pene snittflater og er med på å forhindre sykdom og skade på grenene. Verktøy av god kvalitet varer gjerne i mange år og sparer deg for både tid og penger.

Sag, beskjæringssaks og hekksaks er en god utstyrspakke når du skal drive beskjæring. Sagen brukes først og fremst til kvister og greiner som er av en tykkelse som gir deg problemer med å klippe over. 

En greinsaks med lange armer er uunnværlig til beskjæring av busker, spesielt de med torner og stikkende greiner. Skjæret bør være så kraftig at den kan bite over greiner på 2-3 cm tykkelse.  Hagesaksen er beregnet på mindre kvister. Denne bør sitte godt i hånden og gi deg et godt grep.