10.000 flere husholdninger på leiemarkedet

Lånekravene i boliglånsforskriften vil presse enda flere ut

ByggeBolig
20. juni 2018
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20180620114030393.jpg https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20180620114030393.jpg
0

10.000 flere husholdninger havnet på leiemarkedet i 2016, og 51 prosent av enslige forsørgere med små barn leier nå bolig. Prognosesenteret forventer at lånekravene i boliglånsforskriften vil presse flere unge og aleneboende inn i leiemarkedet.

Seniorøkonom Kjell Senneset i Prognosesenteret forventer at de unge og aleneboende må betale prisen for Finansdepartementets boliglånsforskrift. 

-Vi forstår Finansdepartementets ønske om å dempe boligpris- og gjeldsveksten. Men det er viktig å få fram at de som trolig rammes, er de som er svakest stilt i samfunnet fra før. I Norge er det skattemessig gunstig å eie egen bolig, men boliglånsforskriften bidrar til at unge, aleneboende og de med lav inntekt ikke klarer å finansiere kjøp av egen bolig. Risikoen øker for at flere i disse gruppene blir i leiemarkedet hele livet.


Spår høyere leieandel 

Boliglånsforskriften ble første gang innført i januar i 2017, og er foreløpig forlenget til og med 2019. Forskriften fastsetter blant annet et generelt krav om at samlet gjeld ikke kan overstige fem ganger brutto inntekt, og at boligkjøperne må ha minimum 15 prosent egenkapital. Avdragsfrihet skal begrenses til lån på inntil 60 prosent av kjøpesum. Unntakene fra kravene er begrenset til maksimum ti prosent av lånesakene. 

-Ferske tall fra SSB viser at det var en netto økning på rundt 10.000 flere husholdninger som leier bolig fra 1. januar 2016 til 1. januar 2017, opp fra 22,7 til 23,1 prosent. Det er grunn til å tro at denne veksten skyldes den kraftige boligprisveksten i 2016. Det foreligger ennå ikke tall for 1. januar 2018, men jeg forventer at boliglånsforskriften har bidratt til å løfte leieandelen ytterligere, sier Senneset. 


Unge og enslige er taperne

Seniorøkonomen sier at de unge og enslige er taperne på boligmarkedet på flere områder. 

-Leilighetsnormen i Oslo setter begrensninger på bygging av nye og små leiligheter i sentrumsnære bydeler. Dette har ført til at stadig flere ungdommer og enslige må slåss om samme antall boliger. Generelle krav til universell utforming bidrar også til at det ikke lenger bygges små leiligheter. 


Unge øker på inkasso 

De unges problemer på boligmarkedet gjenspeiles trolig også i statistikken for inkassosaker. 

-Inkasso på forbrukslån øker mest for de mellom 25 og 30 år, ifølge Lindorffanalysen. I alderen 25 til 30 år er det mange som kjøper bolig for første gang. Analysen sier at strengere egenkapitalkrav ved boligkjøp kan ha medført at flere unge tar opp forbrukslån for å skaffe egenkapital til egen bolig, sier Senneset. 

I dag er det enkelt å skaffe seg forbrukskreditt, ikke bare fra én långiver, men fra flere. Årsaken er at de ulike långiverne ikke vet hvor mye forbruksgjeld kunden har fra før. Gjennom den nye gjeldsinformasjonsloven og et nytt planlagt gjeldsregister skal finansforetak snart få mulighet til å sjekke hvor mye kreditt og forbruksgjeld en ny lånesøker allerede har. 


2978
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20170809202456865.jpg #FFFFFF
Les også