Hva blir korona-konsekvensene for bygg og anlegg?
Vi tok en prat med Kjell Senneset, seniorøkonom i Prognosesenteret, og stilte han noen spørsmål.
Norge er i ferd med å stenge ned, og det er vel knapt noen næring som ikke vil merke dette på en negativ måte. Kanskje med unntak av dagligvarehandelen, siden hamstringsivrige kunder er i ferd med å tømme butikkhyllene.
Hva med bygge- og anleggsbransjen?
– Dessverre går det ikke an å hamstre bygninger og anlegg, så for BA-næringen blir virkningen negativ. Likevel kommer trolig den utførende delen av BA-næringen bedre ut av det enn mange andre næringer. Det samme gjelder arkitekter og rådgivere. Produksjon og salg av byggevarer er nok mer utsatt, svarer Kjell Senneset, seniorøkonom i Prognosesenteret.
De utførende – det vil si entreprenører, byggmestre og bedrifter som driver med installasjon og ferdiggjøring – blir først og fremst rammet ved at tilgangen på viktige innsatsvarer kan bli begrenset. Livet på bygge- og anleggsplassene vil trolig stort sett kunne opprettholdes, men kanskje med noe lavere intensitet.
Tror du mange i bransjen blir syke eller permittert?
– Foreløpig er antall smittede relativt lavt, og med de massive tiltakene som myndighetene nå setter i gang, er det håp om at smittespredningen ikke akselererer. Dermed vil det fortsatt være en relativt liten andel av den arbeidsføre befolkningen som blir sykemeldt. Kontorpersonalet til BA-bedriftene vil ofte kunne jobbe hjemmefra, selv om de er syke, slik at den delen av BA-produksjonen som foregår på kontor vil uansett kunne opprettholdes. De som er ute på bygge- og anleggsplassene er mer utsatt, og spesielt gjelder dette den delen av personalet som bor på brakkerigg. Her må vi nesten ta som selvfølge at bedriftene gjør alt de kan for å unngå smitte og smittespredning på brakkene. Så vil det vise seg hvor bra «alt de kan» er. Her er det bare å vente å se, sier Kjell Senneset.
Ute på bygge- og anleggsplassene er smittefare åpenbart til stede, men neppe i veldig stor grad. Spesielt anleggsproduksjonen er gjennommekanisert, og folk sitter ofte alene i sine maskiner. Kommunikasjon foregår via mobilen. Måltider kan spises alene, og ikke nødvendigvis på brakka. Byggeplassene er tettere befolket, men det er langt fra noen sammenstimlinger. Stort sett er man langt unna myndighetenes begrensninger på 50 per sammenkomst.
– Det er neppe mange som ikke tar sjansen på å møte på jobb, i hvert fall hvis man ikke tilhører risikogruppene. Andre som ikke kan møte, er de som må holde seg hjemme fordi de har barn i barnehage eller småskole. Hvor stor andel av personalet på bygge- og anleggsplassene dette er, går det kanskje an å finne ut av, men disse dataene er ikke tilgjengelige på strak arm. Mest sannsynlig er det ikke så mange bygge- eller anleggsplasser som må stenge ned. Hvis disse resonnementene er sånn noenlunde holdbare, vil pågående bygge- og anleggsprosjekter stort sett gå sin gang, selv om framdriften kan bli noe forsinket, sier seniorøkonomen.
Blir nye prosjekter startet?
– Hvordan det går med oppstart av nye prosjekter, er vesentlig mer usikkert. De fleste prosjekter som ligger i startgropa for igangsetting vil trolig bli satt i gang. Det er kostbart å utsette prosjekter hvor det allerede er brukt mange millioner på planlegging, og hvor entreprenører er kontrahert. Faren for utsetting eller avlysning av prosjekter som fortsatt er på planleggingsstadiet, er større jo kortere planleggingsprosessen er kommet. I hvilken grad dette vil skje, vil bare tiden vise, svarer Senneset.
Kjepper i hjulene?
– For de utførende vil kanskje mangelen på innsatsvarer, som byggematerialer og pukk, stein og så videre, bli et problem etter hvert, men det vil igjen avhenge av om byggevareindustrien, byggevarehandelen og importører av byggevarer klarer å holde det gående. Og ikke minst om transportsektoren, som skal frakte alt til bygge- og anleggsplassene, klarer å holde det gående. Disse bransjene er nok mer utsatt for produksjonsbegrensninger enn de utførende. Men det er neppe snakk om nedstengning. Ingen slike virksomheter er naturlig nok med på myndighetenes nedstengningsliste, avslutter Kjell Senneset.
Takk til Kjell Senneset, seniorøkonom i Prognosesenteret.
