115
SWITCH SECTION

Byggproduksjonen faller, mens anlegg ventes videre vekst

Renteøkninger og høye byggekostnader er de viktigste driverne.

Av Nejra Macic

Adrian Ekelund

Agnete Hexeberg Hovden

Andreas Brand

Betina Stefansen

Bibbi Malterud

Bjørn

Bjornerik

Bjørn-Erik Øye

BjornH

Carl Christian Mathiesen

Christian Mjønes

David Lund

Erik H

Eva Leszczynski

Heidi Bjørneng

Ingrid Mjøs

Janne Clausen

Joakim Amundsen

Kåre Elnan

Karl Erik Thorjussen

Kjell Senneset

Marte Herje Strømme

Martin Armand Tavanger

Nejra Macic

Ola Noss

Øystein Krogsrund

Prognosesenteret

Sverre Bech-Sørensen

Prognosesenteret

14. september 2022
Av Nejra Macic

Adrian Ekelund

Agnete Hexeberg Hovden

Andreas Brand

Betina Stefansen

Bibbi Malterud

Bjørn

Bjornerik

Bjørn-Erik Øye

BjornH

Carl Christian Mathiesen

Christian Mjønes

David Lund

Erik H

Eva Leszczynski

Heidi Bjørneng

Ingrid Mjøs

Janne Clausen

Joakim Amundsen

Kåre Elnan

Karl Erik Thorjussen

Kjell Senneset

Marte Herje Strømme

Martin Armand Tavanger

Nejra Macic

Ola Noss

Øystein Krogsrund

Prognosesenteret

Sverre Bech-Sørensen

Prognosesenteret

14. september 2022
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20220914114318164.jpg?maxwidth=2000 https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20220914114318782.png?maxwidth=900
0

Den økonomiske aktiviteten har virkelig hentet seg opp etter pandemien. Krigen i Ukraina har ført til stor usikkerhet i mange markeder internasjonalt, og påvirker også Norge. De høye olje- og gassprisene gir Norge store eksportinntekter, men svakere vekst globalt og høy inflasjon demper vekstutsiktene ellers. SSB venter en vekst i fastlands-BNP på 3,2 % i år, etterfulgt av 1,5 % i 2023 og 1,9 % i 2024. Den høye veksten fra 2021 til 2022 skyldes primært lav aktivitet i første halvdel av 2021 grunnet smittevernsrestriksjoner, og er såkalt opphentingsvekst som følge av normalisering av forbruket i år. SSB har i sin september-rapport nedjustert sine vekstanslag betydelig fra forrige konjunkturrapport fra juni, og venter fremover at norsk økonomi vil være i en moderat lavkonjunktur i hele prognoseperioden.

Utviklingen i byggekostnadene er en viktig driver for alle delmarkedene innen bygg og anlegg. En del innsatsvarer vil bli billigere framover. Prisene på trelast og stål har allerede gått noe ned, men materialkostnadene i BKI for boliger er fortsatt 35-45 % høyere enn i 2019. Høye byggekostnader fører til lavere byggeaktivitet, med god hjelp fra renteøkningene. Etterspørselen etter byggematerialer går nå ned, samtidig som produksjonen har tatt seg opp. Veksten i material- og byggekostnader er derfor på vei ned, men hvor langt ned skal den? Prognosesenteret venter at veksten i byggekostnadene skal videre ned utover året, men høyere arbeidskraftkostnader gjør at det ikke blir noen merkbar nedgang i kostnadsnivået.

Gjennom prognoseperioden venter vi den sterkeste veksten i BA-markedet først i 2024. Frem til da ventes det en volumvekst på knapt 1 % i år, og deretter en tilsvarende nedgang i 2023. Med disse prognosene vil den totale verdien av all bygg- og anleggsproduksjon være 519 mrd. 2021-kr i 2024, som er 13 mrd. kr mer enn i 2021 – målt i faste priser. Nye anleggsinvesteringer ventes fortsatt å være delmarkedet med sterkest vekst gjennom hele prognoseperioden. ROT-byggemarkedene bidrar også positivt, men ikke like mye som anlegg, mens nybyggmarkedet faller i 2022 og 2023. Først i 2024 ventes det vekst for nybygg igjen.

9169d05f-acb7-444d-9c92-b9ec03fad51b7dde3699-0dff-4869-a916-535b3be4b599

 

Renteøkninger og høye byggekostnader ventes å føre til fallende byggproduksjon inneværende år og neste år, mens det ser ut til å lysne igjen i 2024 med vekst. De nye prognosene for byggemarkedet ser enda mindre lystige ut enn de gjorde i mars, men det er ikke drastiske endringer. Vi venter rundt 1 % nedgang i verdien av byggproduksjonen i 2022, og deretter ned med 4 % i 2023, målt i faste priser. Med disse prognosene vil 20 mrd. kr. forsvinne fra markedet fra 2021 til 2023. Etter hvert i 2024 ligger det an til en vekst igjen. Kort oppsummert er det fortsatt en forventning om at markedet for nye boligbygg vil bidra mest negativt i prognoseperioden.

De nye prognosene for anleggsmarkedet i 2022 viser fortsatt volumvekst i anleggsmarkedet, men noe lavere enn i forrige prognose. Samlet vekst er anslått til 7 %. Begivenhetene ute og hjemme fører til at prognosene for de neste årene er vesentlig mer usikre enn vanlig. Det må tas høyde for at kraftig kostnadsvekst kan bli kompensert ved nedskaleringer og utsettelser av prosjekter. Regjeringen har signalisert at utgiftssiden på statsbudsjettet må strammes inn, og at bygge- og anleggsprosjekter står «lagelig til for hugg». Med dette bakteppet er vår beste vurdering at samlet anleggsaktivitet likevel kan øke også i 2023 og 2024, med vel 6 % i 2023 og vel 3 % i 2024.

3586
TrueFalsec-13
left -1 TrueFalsec-13
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20170901050109146.png #FFFFFF
Les også