SWITCH SECTION
Livet går sin gang
Skrevet av Bjørn Erik Øye, Prognosesenteret
Mer enn noen gang har vi i disse Korona-tider fått erfare at livet fortsetter å rulle på. Hverdagslige hendelser avløser hverandre, tilsynelatende helt uavhengig av pandemier og annet fanteri. Samtidig har vi vel alle fått erfare hvor viktig boligen er som ramme for dette livet. Boligens kvaliteter setter jo klare føringer for hvordan vi klarer å utvikle den hverdagslige trivselen som vel er selve fundamentet for et lykkelig liv. Antagelig har erfaringene fra det å tilbringe de fleste av døgnets 24 timer under samme tak avslørt en og annen uventet kunnskap om egen boligs sterke og svake sider.
Om boligen ...
Norske boliger har gjennomgående høy standard, både mht. størrelse og teknisk utrustning. Faktisk har Norge den laveste andelen trangboddhet i Europa, i kombinasjon med desidert høyest andel med innlagt elektrisitet + påkoblet vann og avløp. Ifølge statistikk fra Eurostat fra 2017 er det kun 1 % av Norges befolkning som lever i såkalte lavstandard boliger i kombinasjon med trangboddhet. Høyest på denne rankingen er Romania hvor hele nær 1/5 av befolkningen lever under slike boforhold. Blant våre naboer finner vi Finland omtrent på norsk nivå, mens trangboddheten faktisk er 3 ganger høyere i Sverige og Danmark.
Den mest åpenbare årsaken til at vi, målt på denne måten, har Europas høyeste boligstandard, er selvsagt Norges eksepsjonelt gode økonomi. Videre har vi historisk hatt et ruralt bosettingsmønster med en stor andel eneboliger. Først tidlig på 60-tallet passerte vi 50 % streken mht andel av befolkning bosatt i byer og tettsteder. Sentraliseringen har deretter skutt fart og i dag er det mer enn 80 % av befolkningen som bor urbant. Hvilket betyr at stadig flere av oss bor mer sentralt, tettere og med mindre boligareal tilgjengelig pr husstandsmedlem. Høyest andel som bor tett på mindre areal finner vi i den yngre delen av befolkningen og særlig i småbarnsfamilier. Viktig dog å presisere at vår hjemlige type trangboddhet er ekstremt liten sett i forhold til alle andre land i Europa.
Til tross for at vi ligger på Europatoppen m.h.t. boligareal pr innbygger så er det nok mange av oss som de seneste ukene har fått kjenne på følelsen av trangboddhet. En moderne arealeffektiv leilighet er kanskje ikke så godt tilpasset et 24/7 liv hvor alle husstandsmedlemmene befinner seg under samme tak. En gjennomsnittsfamilie har den seneste tiden fått testet ut mange varianter med hensyn til 2 stk. voksne med hjemmekontor i kombinasjon med eldre ungdommers fjernundervisning via PC`en kombinert med forsøk på sysselsetting av barn med ulike inne-aktiviteter. Antar at frustrasjon og familielykke for mange har vært parallelle og noen ganger kolliderende spor.
For et fremtidig boligmarked synes det klart at også denne krisen vil sette sine spor. På familie / husstandsnivå har kanskje underliggende konflikter kommet til overflaten, med en skilsmissetopp i etterkant. Motsatt har antagelig mange kommet mye nærmere hverandre enn tidligere, dvs. fått øynene opp for dypere livskvaliteter og prioriteringer. Kanskje blir en konsekvens en fødselstopp mot slutten av året? Viktigst av alt i denne sammenheng blir nok likevel at boligens styrke og svakheter har blitt veldig tydelige. Dette merkes allerede i byggevarehusene hvor salg av alle type produkter relatert til «gjør-det-selv-markedet» har økt markant. For egen del er jeg involvert i nettstedet www.byggebolig.no som er et nettforum hvor det utveksles tips og råd mht. hvordan bygge, snekre og fikse både som amatør og proff. I dagene etter påske opplevde vi der rekordhøy aktivitet, en aktivitet som faktisk har fortsatt med uforminsket styrke.
En ytterligere konsekvens av våre nye erfaringer med dagens bolig er nok at svært mange av oss redefinerer hvilke kvaliteter vi savner ved dagens bosituasjon, og kanskje tenker vi også helt nytt mht. hvilken type boligbehov vi ser for oss i fremtiden. Boligutviklere vil garantert etter beste evne søke å tilpasse sine produkter etter slike behov, og lete frem enda mer fleksible boligløsninger.
Vi har ikke hatt sammenlignbare kriser som denne i nyere tid i Norge. Tross dette kan vi trekke lærdom av hvordan boligmarkedet responderer på kriser og usikkerhet, som f.eks. konjunkturkrasjet siste halvdel av 80-tallet, børskrakk og nå senest finanskrisen. Første reaksjon er utsettelse, dvs. at planlagte boligkjøp utsettes. Viktig her er at et boligkjøp / salg veldig sjelden kanselleres – de bare skyves ut i tid. Dette selvsagt fordi planer om boligkjøp / salg har sin årsak i endrede behov. Boligkjøp og salg er m.a.o. IKKE primært relatert til et ønske om å bli rike eller rikere. Forelskelser, giftemål og skilsmisser har sjelden sin årsak i konjunkturbildet. Svært få – tror jeg – gjør inngående studier av rente og konjunktursituasjonen før de lar seg forelske eller setter i gang med barneproduksjon. Livet går sin gang, uavhengig av opp og nedturer rundt oss.
Utsettelser av boligkjøp / salg merkes først og mest brutalt for til salget av nye boliger. Som regel leder krisen / usikkerheten til bråstopp i nyboligsalget, hvilket i sin tur leder til stopp og kansellering av planlagte prosjekter, noe som i sin tur tar ned boligproduksjonen til katastrofalt lave nivåer. Det å dra i gang boligproduksjonen igjen er mildt sagt fryktelig dyrt og risikabelt. Detter betyr videre at det tar altfor lang tid å få i gang produksjonen igjen. Lave produksjonstall leder til høyere byggekostnader pluss kraftige prishopp når etterspørselen igjen kommer, men hvor det ikke finnes et tilstrekkelig antall boliger til salgs. Dette såkalte berg- og dalbaneutviklingen leder på sikt til dyrere , IKKE billigere boliger.
Jeg har de siste ukene notert med forundring at vi i Norge har et ekstremt høyt antall pandemi – og viruseksperter. Hadde faktisk ingen anelse om at slike kvaliteter var så godt forankret hos så mange. Dette har kanskje vært spesielt tydelig i alle mulige sosiale kanaler. Er selv meget fjernt fra å kunne påberope meg noen som helst form for pandemi-ekspertise, men fra et legmann hold kan det synes som om tverrsikkerheten hos mange av disse nye ekspertene er omvendt proporsjonale med egentlig kunnskap. I denne sammenheng kan jeg dessverre ikke dy meg for å trekke sammenligninger med den kolossale mengden boligmarkedseksperter som også synes veldig tydelig i disse dager, både generelt i media, men spesielt i sosiale kanaler. I rettferdighetens navn må det sies at de fleste av oss i Norge jo eier vår egen bolig, og har dermed egen erfaring fra både kjøp og salg. I tillegg forsøker vel de fleste å følge med så godt de kan, i og med at størstedelen av vår formue eller gjeld er knyttet til boligen. M.a.o. grunnlaget for tverrsikre spådommer er nok mye bedre forankret for boligmarkedet enn for vår pandemiforståelse.
Det snedige ved dommedagsprofeter er at de alltid dukker opp i tider vi helst skulle sluppet å høre fra dem. For egen del har jeg i hvert fall intet behov akkurat nå for å høre at verden går ad undas. Det vet jeg faktisk veldig godt selv uten hjelp fra noen. Til syvende og sist vil jo dommedagsprofetene få rett, dessverre.
MEN, når det nå (april 20) allerede ramler ut profetier om boligmarkedskrakk og evig fortapelse for alle som eier sin egen bolig, da har jeg faktisk store problemer med å ta slike påstander på ramme alvor. Dette til tross for at spådommene om evig boligmarkedsfortapelse igjen kommer fra presumptivt høyt utdannede og kunnskapsrike personer. Med en viss erfaring fra det norske boligmarkedets ulike krumspring de siste 40 årene tør jeg faktisk hevde at det eneste vi vet med sikkerhet akkurat nå er at det norske boligmarkedet IKKE går ad undas denne gangen heller. For den som har kjøpt eller planlegger å kjøpe en bolig basert på eget behov – har jeg kun et budskap. Du kommer ikke til å angre deg så lenge ditt valg og din beslutning er forankret i ditt eget liv.
Livet går sin gang, faktisk helt upåvirket av dommedagsprofeter
Om hytta .....
En annen og svært så viktig del av selve livet for det norske folk er hytta. Antar at det ikke bare er meg som ble overrasket over at den tryggheten jeg trodde jeg skulle ha der i krisetider, tydeligvis ikke var der likevel.
I skrivende stund ramler det inn helt fersk statistikk fra hyttemarkedets fire første måneder i år i forhold til tilsvarende periode i fjor. Omsetninger av fritidseiendommer fra januar t.o.m. april viser en oppgang på 4.5 % i forhold til samme periode i fjor. Gjennomsnittlig pris pr omsetning økte med hele 8.4 % til kr. 2.258.657. Begge deler ny rekord ! Videre sank gjennomsnittsalder på kjøperne fra 48.8 år i fjor til 47.7 år i år – en formidabel reduksjon på ett år. Dermed fortsetter den trenden med yngre og yngre hyttekjøpere
Jeg tipper en og annen ordfører og lokalpolitiker nå takker høyere makter for at det norsk folks hytteinteresse ikke har latt seg påvirke av diverse absurde (og antagelig ikke særlig gjennomtenkte) uttalelser den siste tiden. Antagelig vil interessen for hytter og hytteliv øke til nye høyder i tiden fremover. Over halvparten av norske husstander har tilgang til hytte – via eget eller nær families eierskap. Hytta er og vil fortsatt være en viktig del av det norske hverdagslivet.
Livet vil gå sin gang ... tydeligvis også på hytta
Skrevet av Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret
