SWITCH SECTION
Prisene holder seg oppe, men volumene går ned.
Prisene holder seg oppe, men volumene går ned.
Boligprisstatistikken viser at bruktboligprisene steg med 1 prosent i april 2023. Sesongkorrigert var det også en positiv utvikling, opp 0,7 prosent fra mars til april. Antall omsetninger i april var derimot 10 prosent lavere enn i en normal aprilmåned før pandemien.
Boligprisstatistikken viser at bruktboligprisene steg med 1 prosent i april 2023. Sesongkorrigert var det også en positiv utvikling, opp 0,7 prosent fra mars til april. Antall omsetninger i april var derimot 10 prosent lavere enn i en normal aprilmåned før pandemien.
Boligprisstatistikken fra Eiendom Norge, FINN og Eiendomsverdi viser at bruktboligprisene steg med 1 prosent i april 2023. Sesongkorrigert var det også en positiv utvikling, opp 0,7 prosent fra mars til april. I lys av renteøkningene det siste året har bruktboligmarkedet klart seg overraskende godt hittil. Den sedvanlige boligprisveksten på starten av året fikk imidlertid drahjelp av lettelser i utlånsforskriften, og prisene har økt med 6,2 prosent fra årsskiftet. Antall omsetninger i april var derimot 10 prosent lavere enn i en normal aprilmåned før pandemien.
Det er fremdeles store regionale forskjeller med sterkest sesongkorrigert prisvekst i Ålesund m/omegn der prisene steg 1,3 prosent, mens Stavanger m/omegn hadde den svakeste sesongkorrigerte utviklingen med et prisfall på 0,2 prosent. I Oslo steg prisene mer enn på nasjonalt nivå, med en sesongjustert vekst på 1 prosent. Om boligbyggingen stopper opp, vil boligprisene i regioner med netto tilflytting trolig utvikle seg sterkere enn for landet sett under ett.
Renten ble som ventet satt videre opp med 0,25 prosentpoeng i dag, 4. mai, til 3,25 prosent. Sentralbanken antydet at styringsrenten vil bli hevet også i det neste rentemøtet i juni. Norsk økonomi går fremdeles forholdsvis godt, men veksten har begynt å avta og inflasjonen er fremdeles langt over målet på to prosent. De ventede renteøkningene i 2023 kan gi boliglånsrenter på rundt 4,8 prosent ved utgangen av året. Renteøkningene vil redusere husholdningenes disponible inntekter i år og føre til lavere boligetterspørsel, til tross for utsikter til marginal reallønnsvekst.
Antall bruktboliger til salgs har falt siden oktober i fjor. Nedgangen kom fra et høyt nivå, og det ligger fortsatt flere brukte boliger til ute til salgs nå enn i fjor samme tid. Høye byggekostnader har ført til en større nedgang i tilbudet av nye boliger, og kronesvekkelsen bidrar til å holde byggekostnadene oppe. Tomter som ble kjøpt for noen år tilbake blir mindre lønnsomme å bygge ut, og prisforskjellen mellom nytt og brukt har økt. For å få opp boligtilførselen igjen, må byggekostnadene falle eller bruktboligprisene stige. Det kan dermed oppstå en situasjon der bruktboligprisene fortsetter å stige, selv om aggregert boligetterspørsel og antall omsetninger går ned.
Vårt hovedscenario er likevel at bruktboligprisene vil gå mer ned enn den vanlige sesongeffekten til høsten. Husholdningene hadde en sparerate på -7,3 prosent i fjerde kvartal 2022, som betyr at mange tærer på sparepengene. Når regningen etter årets sommerferie er gjort opp, vil flere husholdninger antakelig måtte stramme inn livreima. Samtidig vil en mange fremdeles ha solid økonomi – om de forventer at boliglånsrentene skal ned igjen om et år eller to, kan boligetterspørselen forbli rimelig god framover. Får vi derimot et kraftigere konjunkturomslag enn det som ventes i dag, må antakelig rentene settes ned for å hindre et større fall i bruktboligprisene.
We recommend using an image less than or equal to 170 X 170
David jobber som senior makroøkonom, og arbeider med å lage prognoser for bygge- og anleggsmarkedene, utvikle modellverktøy og vurdere utviklingen i den makroøkonomiske situasjonen. Han har en mastergrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Bergen
We recommend using an image less than or equal to 170 X 170
Marte jobber som analytiker, og arbeider med å lage prognoser for bygge- og anleggsmarkedene. Sammen med resten av makroteamet følger hun tett utviklingen i den makroøkonomiske situasjonen nasjonalt og internasjonal. Hun har en mastergrad i samfunnsøkonomisk analyse fra Universitetet i Oslo.
