Fastlands-BNP kan brukes til så mangt
av Kjell Senneset, sjeføkonom i Prognosesenteret.
BNP – bruttonasjonalproduktet – er som kjent summen av alt vi produserer her i landet og som også blir registrert som produksjon i offisielle statistikker. De fleste land klarer seg med ett BNP-mål, men i Norge flotter vi oss med to – BNP i alt og fastlands-BNP. Den siste BNP-en er altså eksklusiv produksjonen av olje og gass på kontinentalsokkelen vår samt utenriks sjøfart. Det er utviklingen i fastlands-BNP, og ikke samlet BNP, som gjerne brukes som et slags veikart for utviklingen i andre deler av økonomien.
Prognoser for fastlands-BNP kan for eksempel brukes som underlag for å si noe antatt utvikling i byggeaktiviteten. Også på sektornivå kan anslag på utviklingen i fastlands-BNP være til hjelp. Lange tidsserier viser for eksempel at det er sammenfall mellom prosentvis endring i fastlands-BNP og prosentvis endring i igangsatt areal til private næringsbygg. Ikke fra år til år riktignok – prognoser for endringer i fastlands-BNP fra ett år til det neste kan ikke brukes til å lage tilsvarende prognoser for endringer i igangsatt næringsbyggareal. Men hvis vi utvider tidsintervallet til 4 eller 5 år viser det seg at det i disse periodene faktisk er god sammenheng mellom endring i fastlands-BNP og endring i igangsatt areal til private næringsbygg. I hvert fall har det vært slik de siste 35 årene. Har man rimelig gode prognoser for utviklingen i fastlands-BNP noen år framover, er det også mulig å anslå utviklingen i igangsetting av private næringsbygg noen år frem.
«Lag»
Det er ikke alltid at sammenligning over samme tidsperioder gir det beste resultatet. Ofte er det et «lag» – en tidsforskyvning – mellom utviklingen i ulike størrelser. I eksempelet med fastlands-BNP og næringsbygg blir resultatet best med ett års tidsforskyvning. Veksten i fastlands-BNP i perioden 2012–2015 for eksempel, bør sammenlignes med veksten i igangsatt næringsbyggareal i perioden 2013–2016. Dette betyr at om man skal lage en prognose for gjennomsnittlig endring i igangsatt næringsbyggareal i perioden 2020–2023, kan en altså bruke observert BNP-endring i 2019, og SSBs prognoser for 2020–2022. Hvis da ikke korona og alle smittevernstiltakene som er satt i verk har sørget for at gamle sammenhenger ikke gjelder lenger. Det får vi vite om et par-tre år.
Prognoser for fastlands-BNP kan normalt også si noe om utviklingen i samlet byggeaktivitet, og gjerne med noe kortere horisont enn 4–5 år. Men også her er det et «lag» – endringer i fastlands-BNP fra et år til det neste må sammenlignes med endringer i byggeaktiviteten noe senere. For tida er det jo dessuten mulig at covid-19 sørger for at gamle sammenhenger mellom BNP og byggeaktiviteten ikke gjelder lenger.
Nye anslag
I et blogginnlegg i juni ble det gjort et forsøk på å si noe om utviklingen i byggeaktiviteten med utgangspunkt i prognoser for fastlands-BNP. Det ser ikke ut til at dette fungerte så godt denne gangen.
I hovedscenariet ble det anslått at byggeaktiviteten ville falle med 6,5 % i år, og stige med 4,5 % i 2021. I de nylig utgitte markedsrapportene fra Prognosesenteret er det anslått at byggeaktiviteten vil falle med rundt 2 % i år og 5 % i 2021. Den moderate nedgangen i år sammenlignet med anslaget over på 6,5 %, skyldes dels at fallet i fastlands-økonomien blir mindre enn antatt i prognosene som ble laget før sommeren, dels at covid-19 og smittevernstiltakene ikke påvirket byggeaktiviteten like mye som andre deler av produksjonslivet.
Et nytt BNP-basert anslag for fallet i byggeaktiviteten i år, inkludert et bedre tilpasset «lag» i regnemodellen som ble brukt, gir et beregnet fall i byggeaktiviteten som er rimelig konsistent med de om lag 2 % som er Prognosesenterets omforente anslag. I denne sammenligningen er det også tatt hensyn til at byggeaktiviteten altså er relativt lite påvirket av covid-19-tiltakene. Men den reviderte BNP-baserte modellen viser fortsatt langt bedre utvikling i 2021 enn Prognosesenterets anslag på - 5 %. Dette anslaget er preget av at boligbyggingen ikke tar seg særlig opp etter det kraftige fallet i 2020, og det skyldes igjen at befolkningsveksten ligger an til å bli mye lavere framover enn det vi er vant til.
Det er ikke ventet at dette vil påvirke utviklingen i fastlands-BNP i samme grad, i hvert fall ikke på kort sikt, og beregninger av utviklingen i byggeaktiviteten basert på fastlands-BNP blir dermed for gunstig.
