Gjør det enklere å hjelpe eldre på badet!


Av Varme & Bad

Tone Hammer

Varme & Bad

1. oktober 2019
SWITCH SECTION
0

Det har lenge vært snakk om den såkalte eldrebølgen som vil møte norske kommuner frem mot år 2030. De som kjenner mest på utfordringene knyttet til dette, er de som jobber i omsorgstjenesten.  

Jobben til en omsorgsarbeider er ofte mer enn det som står på papiret – det er regninger som skal betales, tøy som skal sorteres, mat som skal bestilles, og spørsmål som skal besvares.   

 Mange eldre bor i leiligheter hvor det er trangt, dårlige løsninger og få hjelpemidler. For en omsorgsarbeider betyr dette tunge løft og vanskelige arbeidsforhold, noe som resulterer i en dårlig arbeidssituasjon. Til tross for den gode jobben de gjør, på knapp tid, er det mange som føler at de ikke strekker helt til. Så hvordan skal det gå når eldrebølgen slår inn for fullt?    

Et av de mest avgjørende hindrene for eldre er knyttet til badet  

Ifølge en undersøkelse om erfaringer fra ansatte i hjemmetjenesten, utarbeidet av kommunal- og moderniseringsdepartementet, er det badet som fremstår som det største problemområdet når de skal hjelpe eldre hjemme. Her er problemene forbundet særlig med:    

  • Hygiene: Et bad med dusjkabinett eller badekar innebærer at det ofte er tungt å bistå brukeren på en trygg måte  
  • Toalettbesøk: Lave toalett og manglende mulighet til å sitte ved tannpuss gjør det vanskelig for brukere å klare seg uten hjelp  
  • Tilgjengelighet: Adkomst inn på badet er ofte problematisk ved høye terskler og smale dører, spesielt ved bruk av ganghjelpemiddel  
  • Plassbehov: Små bad, gjerne i kombinasjon med mange møbler og hjelpemidler gjør det vanskelig for hjemmetjenesten å hjelpe brukeren  

Videre viser undersøkelsen at brukere som trenger bistand til stell og forflytning ofte ikke kan bruke badet; enten fordi de ikke har, eller ikke har plass til, nødvendige hjelpemidler. Eller fordi det ikke er plass til at to personer kan hjelpe til samtidig. Sistnevnte er ofte alternativet når hjelpemidler ikke er tilgjengelig.    Rapporten ga flere eksempler på at en bedre ankomst til badet og dusjdører istedenfor dusjkabinett eller badekar, kunne gjort brukeren mer selvhjulpen.    

Små tiltak kan gjøre jobben med å hjelpe lettere

 For mange brukere kan noen av utfordringene på badet enkelt løses ved å installere ulike hjelpemidler, som blant annet:    

  • Dusjsete  
  • Sklimatter i dusj og på gulv  
  • Støttehåndtak 
  •  Hev- og senk servant/plass til å sitte ved vasken  
  • Forhøyet toalett med spyl- og tørk funksjon  
  • Fjerning av terskler  
  • Utvidelse av døråpninger/installering av skyvedør  

Disse hjelpemidlene kan i mange tilfeller bidra til at brukere klarer seg uten bistand ved stell og toalettbesøk. I boliger som allerede har våtromsstandard på badene, kan det å bytte ut dusjkabinettet eller badekaret med et dusjhjørne, gjøres med forholdsvis enkle grep.    

Vet brukeren om mulighetene og hjelpemidlene som finnes?  

Mange eldre kunne blitt mer selvhjulpne hvis de hadde tatt i bruk mulighetene som finnes innenfor mindre tiltak som er nevnt ovenfor. Så hvorfor er det ikke flere som investerer i hjelpemidler i sine boliger? Mest sannsynlig er det mange eldre som ikke kjenner til mulighetene, eller det er for sent når de først får kunnskap om utstyr som kan installeres i hjemmet.    

Omsorgsarbeidere, så vel som pårørende, bør motivere eldre til å ta ansvar for egen bosituasjon tidlig gjennom å tilby konkret og detaljert informasjon. I gjengjeld vil eldre etterhvert avlaste kommunen ved å bli flinkere til å selv gjennomføre tiltak og få økt eierskap til de tiltakene som gjennomføres.    

Økonomiske utfordringer for de eldre  

Flere av de mest relevante tiltakene kan fort bli dyrt for en bruker, spesielt ved utbedring av bad og større ombygninger. Tilskuddene fra staten dekker bare en del av utgiftene, og ofte vil ikke de eldre selv tjene på et eventuelt boligsalg senere.    

For brukeren kan det virke mer fornuftig å ikke gjennomføre større tiltak, da det ikke vil være lønnsomt for dem selv i lengden. Denne tankegangen vil være viktig å snu fremover, slik at brukeren ser verdien av det å kunne bo og fungere godt i sitt eget hjem så lenge som mulig. Det vil resultere i forbedret livskvalitet for brukeren, i tillegg til at det vil være lønnsomt for samfunnsøkonomien. Det vil også skape større trygghet for pårørende.    

Behov for mer samarbeid mellom tjenestene i kommunene

 Ansvaret for å gjennomføre og finansiere tiltak for å fjerne fysiske hindre og tilrettelegge for hjelpemidler er i dag delt mellom kommune, stat og den enkelte bruker. Fremover vil det bli behov for et tettere samarbeid mellom tjenestene i kommunene. Ergoterapeuter bør bli tatt med i arbeidet med å utforme tjenestetilbud til brukere som over tid antas å få problemer med å klare seg selv i egen bolig. Det er også viktig at de har en tett dialog med omsorgsarbeidere, som ofte er tettest på brukeren og ser problemene tidlig. 

 I tillegg kan det være smart å kontakte en rørlegger tidlig i prosessen. Rørleggeren ser rommet med et faglig blikk og kan gi råd om rørarbeid og plassering av utstyr.    

Eldrebølgen kommer – snart er det år 2030  

De eldre, pårørende, hjelpere, og samfunnet har alle noe å vinne på at vi tar i bruk hjelpemidler fremover. Kombinert med en økt utbygging av hjemmetjenesten vil det være med på å bidra til at omsorgsarbeidernes kapasitet kan benyttes til leveranse av tjenester som har høy verdi for de som trenger det. For å vinne kappløpet med eldrebølgen må vi starte nå. 

Sammen med VB bistår Funksjonsutstyr gjerne med kompetanse, løsningsforslag og utstyr!  Vil du vite mer? Last ned veilederen Bo lenger hjemme med tilpasset bad eller besøk VBs temaside.

Av Frode Henriksveen, Funksjonsutstyr AS

5803
Det har lenge vært snakk om den såkalte eldrebølgen som vil møte norske kommuner frem mot år 2030. De som kjenner mest på utfordringene knyttet til dette, er de som jobber i omsorgstjenesten.  Jobben til en omsorgsarbeider er ofte mer enn det som står på papiret – det er regninger som skal betales, tøy som skal sorteres, mat som skal bestilles, og spørsmål som skal besvares.    Mange eldre bor i leiligheter hvor det er trangt, dårlige løsninger og få hjelpemidler. For en omsorgsarbeider betyr dette tunge løft og vanskelige arbeidsforhold, noe som resulterer i en dårlig arbeidssituasjon. Til tross for den gode jobben de gjør, på knapp tid, er det mange som føler at de ikke strekker helt til. Så hvordan skal det gå når eldrebølgen slår inn for fullt?    Et av de mest avgjørende hindrene for eldre er knyttet til badet  Ifølge en undersøkelse om erfaringer fra ansatte i hjemmetjenesten, utarbeidet av kommunal- og moderniseringsdepartementet, er det badet som fremstår som det største problemområdet når de skal hjelpe eldre hjemme. Her er problemene forbundet særlig med:    Hygiene: Et bad med dusjkabinett eller badekar innebærer at det ofte er tungt å bistå brukeren på en trygg måte  Toalettbesøk: Lave toalett og manglende mulighet til å sitte ved tannpuss gjør det vanskelig for brukere å klare seg uten hjelp  Tilgjengelighet: Adkomst inn på badet er ofte problematisk ved høye terskler og smale dører, spesielt ved bruk av ganghjelpemiddel  Plassbehov: Små bad, gjerne i kombinasjon med mange møbler og hjelpemidler gjør det vanskelig for hjemmetjenesten å hjelpe brukeren  Videre viser undersøkelsen at brukere som trenger bistand til stell og forflytning ofte ikke kan bruke badet; enten fordi de ikke har, eller ikke har plass til, nødvendige hjelpemidler. Eller fordi det ikke er plass til at to personer kan hjelpe til samtidig. Sistnevnte er ofte alternativet når hjelpemidler ikke er tilgjengelig.    Rapporten ga flere eksempler på at en bedre ankomst til badet og dusjdører istedenfor dusjkabinett eller badekar, kunne gjort brukeren mer selvhjulpen.    Små tiltak kan gjøre jobben med å hjelpe lettere  For mange brukere kan noen av utfordringene på badet enkelt løses ved å installere ulike hjelpemidler, som blant annet:    Dusjsete  Sklimatter i dusj og på gulv  Støttehåndtak  Hev- og senk servant/plass til å sitte ved vasken  Forhøyet toalett med spyl- og tørk funksjon  Fjerning av terskler  Utvidelse av døråpninger/installering av skyvedør  Disse hjelpemidlene kan i mange tilfeller bidra til at brukere klarer seg uten bistand ved stell og toalettbesøk. I boliger som allerede har våtromsstandard på badene, kan det å bytte ut dusjkabinettet eller badekaret med et dusjhjørne, gjøres med forholdsvis enkle grep.    Vet brukeren om mulighetene og hjelpemidlene som finnes?  Mange eldre kunne blitt mer selvhjulpne hvis de hadde tatt i bruk mulighetene som finnes innenfor mindre tiltak som er nevnt ovenfor. Så hvorfor er det ikke flere som investerer i hjelpemidler i sine boliger? Mest sannsynlig er det mange eldre som ikke kjenner til mulighetene, eller det er for sent når de først får kunnskap om utstyr som kan installeres i hjemmet.    Omsorgsarbeidere, så vel som pårørende, bør motivere eldre til å ta ansvar for egen bosituasjon tidlig gjennom å tilby konkret og detaljert informasjon. I gjengjeld vil eldre etterhvert avlaste kommunen ved å bli flinkere til å selv gjennomføre tiltak og få økt eierskap til de tiltakene som gjennomføres.    Økonomiske utfordringer for de eldre  Flere av de mest relevante tiltakene kan fort bli dyrt for en bruker, spesielt ved utbedring av bad og større ombygninger. Tilskuddene fra staten dekker bare en del av utgiftene, og ofte vil ikke de eldre selv tjene på et eventuelt boligsalg senere.    For brukeren kan det virke mer fornuftig å ikke gjennomføre større tiltak, da det ikke vil være lønnsomt for dem selv i lengden. Denne tankegangen vil være viktig å snu fremover, slik at brukeren ser verdien av det å kunne bo og fungere godt i sitt eget hjem så lenge som mulig. Det vil resultere i forbedret livskvalitet for brukeren, i tillegg til at det vil være lønnsomt for samfunnsøkonomien. Det vil også skape større trygghet for pårørende.    Behov for mer samarbeid mellom tjenestene i kommunene  Ansvaret for å gjennomføre og finansiere tiltak for å fjerne fysiske hindre og tilrettelegge for hjelpemidler er i dag delt mellom kommune, stat og den enkelte bruker. Fremover vil det bli behov for et tettere samarbeid mellom tjenestene i kommunene. Ergoterapeuter bør bli tatt med i arbeidet med å utforme tjenestetilbud til brukere som over tid antas å få problemer med å klare seg selv i egen bolig. Det er også viktig at de har en tett dialog med omsorgsarbeidere, som ofte er tettest på brukeren og ser problemene tidlig.    I tillegg kan det være smart å kontakte en rørlegger tidlig i prosessen. Rørleggeren ser rommet med et faglig blikk og kan gi råd om rørarbeid og plassering av utstyr.    Eldrebølgen kommer – snart er det år 2030  De eldre, pårørende, hjelpere, og samfunnet har alle noe å vinne på at vi tar i bruk hjelpemidler fremover. Kombinert med en økt utbygging av hjemmetjenesten vil det være med på å bidra til at omsorgsarbeidernes kapasitet kan benyttes til leveranse av tjenester som har høy verdi for de som trenger det. For å vinne kappløpet med eldrebølgen må vi starte nå. Sammen med VB bistår vi i Funksjonsutstyr gjerne med kompetanse, løsningsforslag og utstyr!    Vill du vite mer? Last ned veilederen om å tilpasse bad for eldre eller besøk VBs temaside.
Falseb-
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20190128112851980.png #FFFFFF